Skuddvekslinger på film har sjelden noe med virkeligheten å gjøre. Her er et unntak…

31. mars har den fantastiske actionkomedien «Free Fire» premiere på norske kinoer.

Filmen utspiller seg i en lagerbygning i Boston på 1970-tallet, der en våpenhandel går på tverke – og leder til en spektakulær skuddveksling der skuespillere som Brie Larsson, Armie Hammer og Sharlto Copley plaffer løs på hverandre gjennom nesten hele filmen.

Men hvordan kan en skuddveksling holde seg underholdende og spennende gjennom drøyt halvannen time?, spør du kanskje.

Et betimelig spørsmål, særlig hvis du er blant dem som er vant til å se treffsikre skyttere – James Bond og Jack Reacher trenger gjerne bare ett nådeløst skudd for å sette fienden ut av spill.

Regissør Ben Wheatley lot seg imidlertid inspirere av FBI-rapporter om hvordan skuddvekslinger utspiller seg ute i virkeligheten – ofte i sterk kontrast til hvordan vi er vant til å se dem på kinolerretet.

For, som regissøren selv forteller til BBC News: «Ekte skuddvekslinger er helt annerledes enn Hollywood-versjonen. Det første jeg leste var en FBI-rapport fra en shoot-out i Miami på åttitallet. FBI-agentene måtte redegjøre for hver eneste kule som ble avfyrt, og rapporten viste akkurat hvor vanskelig det er å treffe et mål som beveger seg. Rapporten ga også en grundig beskrivelse av alle skadene folk pådro seg, og hvor ofte kulene bommet og traff noe helt annet».

Wheatley ble fascinert av tanken på at folk kunne fyre løs på hverandre i lang tid uten å treffe noe som helst, og at folk som til slutt ble skutt kunne overleve lenge med alvorlige skuddskader.

Vi har derfor sjekket ut fem av de mest oppsiktsvekkende skuddvekslingene i moderne historie, der virkeligheten lett overgår filmens verden.

Med mindre vi snakker «Free Fire», da.

 

MIAMI SHOOTOUT

11. april 1986

Den første FBI-rapporten Ben Wheatley nevnte tok for seg skuddvekslingen mellom to ransmenn og åtte FBI-agenter i Miami. De profesjonelle forbryterne Michael Platt og William Matix sto bak flere pengetransportran – samt minst fem drap.

Kaoset startet da FBI-agenter fikk øye på forbryternes bil, og prøvde å presse dem ut av veien. Forbryternes kjøretøy endte opp med å krasje rett inn i et tre, noe som ble starten på en voldsom skuddveksling som varte i fire minutter.

En av FBI-agentene mistet tjenesterevolveren sin under kollisjonen, en annen agent mistet brillene sine og kunne angivelig knapt se. Ransmennene var imidlertid tungt bevæpnet, og totalt 145 skudd ble avfyrt.

Det mest bemerkelsesverdige var allikevel hvor mange skudd det tok for å felle ransmennene. William Matix ble bl.a. skutt i halsen og i hodet, men våknet til live etter å ha vært bevisstløs noen sekunder – og fortsatte skuddvekslingen før han ble felt av den sjette kulen.

Partneren Michael Platt fortsatte kampen etter å ha blitt skutt i begge ben, høyrearmen, armhulen, ryggen og to ganger i brystet. Det antas at de holdt seg i live så lenge takket være rent adrenalin.

Kun én FBI-agent kom seg uskadd gjennom skuddvekslingen, to ble drept. Denne tragiske episoden ble brukt av FBI til å undervise i hvordan man ikke utfører en skuddveksling, og førte senere til at FBI skiftet tjenestevåpen.

Her er FBIs treningsvideo om hendelsen:

 

BANKRANET I NORCO

9. mai, 1980

Fem tungt bevæpnede, maskerte bankranere robbet 20.000 dollar fra California Security Bank i Norco, men ble observert av en av de ansatte i banken over veien. Den første politibilen på åstedet ble pepret med to hundre kuler (47 av dem traff bilen), og en av ranerne ble drept i skuddvekslingen som fulgte.

Resten av bankranerne stakk av i en stjålet varebil, noe som ledet til en biljakt/skuddveksling over førti kilometer – med store deler av områdets politistyrker i hælene. Ransmennene skjøt mot alt som rørte seg, og kastet hjemmelagde rørbomber ut av vinduene. 33 politibiler ble vraket, og et politihelikopter ble skutt ned.

Bankranerne prøvde deretter å skyte ned resten av politistyrkene i et mislykket bakholdsangrep, før de stakk av til skogs.

Utrolig nok omkom bare én politimann i dette kaoset, mens de tre gjenlevende ranerne ble arrestert dagen etterpå. Alle ble dømt til livstid i fengsel. Denne banden med unge, rødnakkede marihuana-entusiaster (den yngste var 17 år gammel) kan ikke sies å være kriminelle mesterhjerner.

Planen deres var å skape en avledningsmanøver før ranet, ved å plante en bombe på en bensinstasjon et kvartal unna – men stearinlyset som utgjorde timeren på denne hjemmelagde bomben ble oppdaget av en forbipasserende og desarmert av brannvesenet.

 

MOVE I FLAMMER

13. mai, 1985

Den radikale, afroamerikanske aksjonsgruppen MOVE kom i klammeri med politiet allerede i 1978, da myndighetene prøvde å kaste dem ut fra hovedkvarteret i Powelton Village i Philadelphia. Et oppstyr som endte med skuddvekslinger som drepte en politimann og skadet atten mennesker.

Ni MOVE-medlemmer ble dømt til livsvarig fengsel, og sju år senere kom organisasjonen nok en gang i Philadelphia-politiets søkelys. Beboere i Cobbs Creek-området hadde i lang tid klaget over at MOVE-medlemmene konstant skrek ut politiske slagord, med megafon fra deres nye hovedkvarter i et rekkehus på Osage Avenue.

Myndighetene stemplet MOVE som en terroraksjon, og da politiet troppet opp for å løse nabokrangelen brøt helvete løs.

Politiet hevdet at de ble beskutt med automatvåpen. I løpet av de neste nitti minuttene fyrte over 500 politimenn av drøyt ti tusen skudd mot huset, uten å tilsynelatende treffe noen. Deretter godkjente byens borgemester at bygningen skulle bombes.

Elleve MOVE-medlemmer omkom, 250 naboer ble hjemløse. Episoden kostet myndighetene 42 millioner dollar i erstatningskrav og gjenoppbygning. Hendelsen var senere temaet i den prisbelønte dokumentaren «Let the Fire Burn» (2013).

 

SLAGET OM NORTH HOLLYWOOD

28. februar, 1997

Her er et av de få tilfellene der virkelige hendelser kan ha vært inspirert av en Hollywood-film. Bankranerne Emile Matasareanu og Larry Phillips ga i alle fall inntrykk av å ha studert Michael Mann-thrilleren «Heat» (1995) grundig, før de to år senere gikk til angrep på Bank of America-filialen i Nord-Hollywood.

Alt i alt gikk ikke kuppet deres noe særlig bedre enn i filmen.

De var begge ikledd hjemmelagde rustninger skapt av Kevlar og skuddsikre stålplater. Bankranerne var dessuten bevæpnet til tennene med blant annet AK-47-rifler, som var utstyrt med trommemagasiner fulle av panserbrytende ammunisjon.

Planen var at ranerne skulle være inne og ute av banken på under åtte minutter, med et utbytte på 750.000 dollar. Alt var planlagt ned til minste detalj, men ranerne hadde maks uflaks. Transportfirmaet hadde akkurat forandret leveringsskjemaet for pengesedler, så det var betydelig mindre penger i bankhvelvet enn forventet – og pengesedlene de klarte å stjele ble ødelagt av skjulte blekkpatroner.

Enda mer uflaks: en politibil kjørte tilfeldigvis forbi bankfilialen akkurat i det Matasareanu og Larry Phillips tredde på seg maskene før ranet. Politibetjentene tilkalte umiddelbart forsterkninger.

Matasareanu og Phillips låste inn rundt tretti gisler i bankhvelvet, og gikk ut i Hollywoods gater mens de plaffet løs på alt som beveget seg. Resultatet ble angivelig den hittil voldsomste skuddvekslingen på amerikansk jord i fredstid. 44 minutter senere var nærmere to tusen kuler avfyrt.

Bankranerne var betydelig bedre utstyrt enn politiet, som ikke klarte å penetrere rustningene deres med tjenestevåpnene. Flere politimenn flyktet inn i våpenforretninger i nærområdet, og beslaga automatvåpen for å ha en sjanse til å overvinne ranerne. Utrolig nok ble ingen politimenn eller sivile drept under skuddvekslingene, mens Matasareanu og Phillips mistet begge livet.

Hele hendelsen ble fanget opp av et nyhets-helikopter som direktesendte alt på TV.

Fun Fact: Trash metal-bandet Megadeath lagde senere en låt om hendelsen:

 

«Free Fire» har norgespremiere 31. mars.